Kirkene i Evje og Hornnes

Evje kyrkje.

Bygget i reisingsverk med grunnplan som korskirke i årene 1889-1891, innvidd av Biskop Heuch 16.desember. Er soknets hovedkirke.
Kirken har i dag ca. 450 sitteplasser.
Ingen gammel kirkekunst er igjen, alt ble nytt da denne kirken ble bygget. 

Altertavla, som viser Jesu oppstandelse, er malt av historiemaler C.Bruun, og er en god kopi av Tiedemans kjente kunstverk i Bragernes kirke, Drammen. 
 
 
 Hornnes kyrkje.

Er laftebygget og var den første åttekantede kirken i aust-agder. Bygget i årene 1826-1828, og vigsla 22.juni 1828 av Prosten Brodahl Lassen, som då var sokneprest i Evje (Biskopen var sykemeldt). Byggmester var Leg Askelson Hallingsgaard fra Laudal. Han har skjært navnet sitt i døpefonten han ga kirka i 1830.

Den første kirka som er nevnt på dette stedet var trolig ei stavkirke bygd en gang på 1200-tallet.
Kirka som ble revet i 1828, stod etter tradisjonen på jordet rett over veien i dag. Den var rødmalt.
Noe gammelt inventar er tatt vare på. Eldst er uten tvil den gamle døpefonten i kleberstein, som må være fra katolsk tid da de dukket barna i dåpsvannet. Den er ikke brukt de siste 400 år. 

Kirkeklokka er støpt i Neuburg, Bayern i 1660 av Michael Sigmund Arnoldt. På grunn av en sprekk ble den omstøpt av Olsen Nauen i 1938.
Alterkalken, som er nevnt i den første inventarlista fra 1666, er ennå i bruk. De to store messinglysestakene er fra 1704.
Dørlåsen er laget i 1720, og fattigbøssa ved utgangen er fra 1732.
  
  
 Evje prestegård.

Hovedbygningen på Evje prestegård ligger på et høydedrag i landskapet, ca.150 meter fra Evje kyrkje. Hovedbygningen er bygget i årene 1843-44 etter kirkedepartementets standard tegninger for prestegårder som Jacob Sverdrup og slottarkitekt Linstow hadde laget 10 år før. Presteboligen er på en etasje med halvvalmet tak. Det er en laftet tømmerbygning med rom på hver siden av en gjennomgående midtgang. På framsiden hadde prestegården en stor frukthave.
I dag er hovedbygningen modernisert innvendig. Hovedhuset ble sammen med ett to-etasjes stabbur fra 1850, vedtatt fredet på grunn av sine arkitektoniske kvaliteter og sin historie som geistlig embetsmannsgård.

Fra opplysningsvesenets fond.