Dødsfall og gravferd

Når noen dør, skriver sykehuset eller legen ut en dødsattest.

Så kontaktes vanligvis et begravelsesbyrå, som tar seg av det praktiske og er behjelpelig med alt som må ordnes før og under gravferden.

Generelt om gravferd (i Den norske kirke)

I gravferden tar vi farvel med den døde. Vi takker for livet, overlater den døde til Gud og løfter frem håpet om og troen på oppstandelsen og det evige liv. Alle disse elementene gjenspeiles i gravferdsritualet. Gravferdsritualet i Den norske kirke er en gudstjenestelig handling og består av musikk, salmer, minneord, bibeltekster, andakt og bønn. Salmer og musikk som benyttes i gravferden skal tilpasses gravferdens gudstjenestelige karakter.

Mange følelser melder seg i møte med død og gravferd. De som står nærmest den som er gått bort må også forholde seg til en rekke praktiske, juridiske og økonomiske spørsmål. I løpet av kort tid må det blant annet tas valg når det gjelder seremoni, gravferdsform og hvor det skal finne sted. Hva ønsket avdøde selv?
 

Hvem har ansvar for gravferden?

Gravferdsloven sier at det kun er én person som er ansvarlig for gravferden.

I de fleste tilfeller er det naturlig at de nærmeste pårørende i fellesskap tar de valgene som skal tas. Hvis man ikke blir enig, er det den som etter loven er juridisk ansvarlig som bestemmer.

Alle som er over 18 år kan selv skriftlig fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for sin egen gravferd. Finnes ikke noen slik erklæring, er det de etterlatte i følgende rekkefølge som har rett til å sørge for gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Samboer kan likestilles med ektefelle.

Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden. Dersom det ikke er noen etterlatte som sørger for gravferden, tar kommunen dette ansvaret. Slik sikres det også at alle mennesker får en verdig avslutning.
 

Å være delaktig ved livets slutt

En begravelse eller bisettelse gir rom for involvering og deltakelse. Utover at de nærmeste – i samråd med kantor og prest – velger salmer og eventuelle musikkstykker eller sanger som fremføres av solist, kan en bidra på flere måter. Det er for eksempel fint når en eller to fra familie eller vennekrets deler ut program eller salmebok ved inngangen. De pårørende kan også selv utforme minneordet, som de enten holder selv eller leses opp av presten. Det kan være lurt å tenke gjennom omfanget av minneordet, slik at det ikke blir for langt. Et minneord skal ikke være en fullstendig biografi, men er en fin måte å løfte frem sider ved avdøde og hendelser som har vært av betydning.

Det er også en mulig for de pårørende å lese sløyfene på blomstene som er gitt. Når det gjelder blomster, kan det også være et meningsfullt alternativ å velge at det kan gis en minnegave til et ideelt formål. Både prest og begravelsesbyrå kan være behjelpelig med å finne gode formål. Dette må da gjerne nevnes i dødsannonsen.

Noen praktiske opplysninger/avgjørelser

Her er det samlet noen praktiske opplysninger og noen avgjørelser som må tas i forbindelse med en gravferd i Den norske kirke.

Begravelse eller bisettelse?

Spørsmålet om avdøde skal gravlegges i kiste på kirkegården (begravelse) eller kremeres og urnen settes ned på kirkegården (bisettelse) er en av de avgjørelsene de etterlatte må ta.
Da kan det være greit å vite hva avdøde selv tenkte om dette. Dette er et spørsmål det ofte er mye følelser knyttet til.
I Norge er disse gravferdsformene sidestilt og skal det være like muligheter til å velge blant disse to alternativene. Det betyr at kommunen er pliktig å stille til rådighet nok plass både til kistegraver og urnegraver.
I Evje og Hornnes er det kostnader tilknyttet kremasjon (avgift), dette kan begravelsesbyrået svare på.

Kirke eller annet lokale?

Kirken er et rom for alle anledninger. Her feirer vi livet i takknemlighet og her samles vi i sorg ved livets slutt. Kirkerommet kan romme alle våre følelser og hele vårt liv. Kirkerommet er ikke et nøytralt og historieløst rom, men er et rom vevet inn i våre livshistorier. Her har vi feiret dåp, konfirmasjon og bryllup, deltatt på gudstjenester og konserter. Kirkerommet er et godt sted å være når vi skal ta avskjed med en av våre nærmeste, uavhengig av om vi velger begravelse eller bisettelse. Det er også et rom som egner seg godt uavhengig av hvor mange som deltar på seremonien. Kirken er ikke et rom som kun kan brukes når det forventes mange deltakere. Det er heller ikke slik at kapellene ved krematoriet må benyttes når man skal ha bisettelse og kremasjon. Kirken er godt egnet også da (bisettelse). Men andre lokaler kan velges.
 

Skal seremonien være åpen eller finne sted i stillhet?

En gravferd er i utgangspunktet en åpen og offentlig handling og ikke en privat seremoni. Det er fint at alle som på ulike måter kjente avdøde får mulighet til å ta farvel. Noen ganger er det av ulike årsaker ønske om at bare de aller nærmeste deltar og at det i etterkant annonseres at gravferden har funnet sted i stillhet. Dette er noe som i utgangspunktet bare bør skje unntaksvis. Ta gjerne kontakt med presten før det tas en avgjørelse om at det skal finne sted i stillhet.
 

Eget gravsted eller i navnet minnelund?

Velger man begravelse må man velge å ha et eget gravsted, enten det er et familiegravsted eller et nyopprettet gravsted. Velger man bisettelse (kremasjon) kan man enten velge å ha et eget gravsted der urnen settes ned eller man kan velge navnet minnelund (der et skilt med navn og data settes på et felles sted). Navnet minnelund finnes på Evje gravplass ved steinmuren nederst mot elva og er et ganske nytt tilbud (2019).
I en navnet minnelund blir et skilt med navn og data satt opp. Pris for dette er kr.1500,- inkl.mva.
(inkludert skilt og gravering). Festeavgift tilkommer som for et vanlig gravsted.
 

Kostnader ved gravferd

Dersom avdøde er medlem av Den norske kirke og bodde i Evje og Hornnes, koster det ikke noe å ha gravferden i en av våre kirker. Det koster heller ikke noe for kirketjener, kantor og prest. Dette er Den norske kirkes siste tjeneste for sine medlemmer. Ønsker man å benytte andre lokaler vil deres priser for dette gjelde der.
Egne satser for utenbygdsboende, se her 
 

Begravelsesbyråene har egne priser for sine tjenester.

Alle har rett til fri grav (fredningstid). Men det er kostnader knyttet til gravferden om den finner sted i en annen kommune enn der den avdøde sist var bosatt.
Spørsmål om gravferd, kremasjon og grav kan rettes til soknerådet i kommunen.
Du finner mer informasjon om gravferd på Regjeringen.no.

Gravferdsloven finner du her.