Kirkene våre


Det er skrevet om kirkene flere steder. Vi legger herfra linker til en kortfattet grei side som omhandler kirkene.
Etterhvert vil vi kanskje skrive litt mer om kirkene selv, men enn så lenge er dette bra.
Har nå også lagt til en oversikt over sokneprestene som har vært, og er, ved Evje kirke.

 

Evje kyrkje

Hornnes kyrkje

Sokneprestene ved Evje kyrkje

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På kulturminnesok.no står følgende om og ved stedene der kirkene står:
Evje kirkested
Lagt inn av: Riksantikvaren, Hovedkontor
EVJE (hovedkirke), gnr. 20 (=56) Eldste omtale av en kirke på (gnr. 56) Evje prestegård, hvis opprinnelige navn er Evje (NG 193), er i 1328 (ecclesia de Uio, PN 24). Prest er nevnt i seinmiddelalderen, men prestegården omtales først i 1668 (Evje prestegård, NG 193). Muligens er et formelt bruk av gården til prestebol etablert først ved reformasjonstiden. En stavkirke ble ombygd i 1660 ved at svalgangen ble fjernet og bygning bordkledd (Danielsen & Kallhovd 1928:8). Enkelte forhold tyder på at den reparerte stavkirken ble revet i 1834 og en ny kirke reist i tømmer året etter. Denne ble så revet og nåværende kirke reist på om lag samme sted i 1891. De to yngste kirkene sto vest for der den eldre kirken hadde stått. Nåværende kirke er en bygning med korsformet grunnplan. På 1400- og 1500-tallet er det en rekke referanser til Evje som tingsted (DN IV:946, DN V:1103, DN XI:697). Rundt 1620 var Evje hovedkirke med annekser på Hornnes, Iveland og Vegusdal (St.S. 179f). Prestegårdstunet ligger rett nordøst for kirken, og rett i sørøst ligger Kjørkåsen. Under Haugen, inne i heiene, ligger Kyrkjemyr og Kyrkjeåsen, samt noe lenger øst Presteøygardsvatnet. Trolig relaterer disse navnene til rettigheter i slåtte- og beiteområder og et nedlagt bruk, men det kan også være at de reflekterer bosetning før ca. 1350 og et nedlagt kirkested. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2015)


Hornnes kirkested:
HORNNES, gnr. 14 Faret (Hornnes sogn). Eldste og eneste skriftlige omtale i middelalderen av kirke på (gnr. 14) Faret er i 1328 (ecclesia de Ornes, PN 24). Kirken har en døpefont i kleber, datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:54). Rundt 1620 var Evje hovedkirke med annekser på Hornnes, Iveland og Vegusdal (St.S. 179f). Nåværende kirke er en tømmerkirke med åttekantet grunnplan bygd 1828. Det kan se ut til at det var en sterkt om- og påbygd stavkirke som da ble revet. «Den gamle kyrkja stod truleg litt lenger borte frå elva, på den andre sida av vegen [vestsiden] framfor den noverande kyrkja» (Danielsen & Kallhovd 1928:8ff, jubileumsskriftet Hornnes kyrkje 150 år, Uleberg 1969:318). Kirken står inntil/på nordsida av en bekk som danner grense mot (15) Hornnes. Eldste omtale av Faret er i 1668 (NG 186), så denne gården er klart skilt ut fra Hornnes lenge etter at første kirken på stedet ble reist (jfr. Uleberg 1969:318). Gårdsnavnet står i bestemt form og betyr stedet der det var overfart (over Otra) (NG 186). Noen hundre meter vest for kirken heter det Kjørkåsen. Ved veiarbeid i 1940-42 ble det på et åkerstykke nordvest for kirkegården funnet rester av flere førkristne graver fra rundt år 1000. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Hornnes kirke fra 1828 er en langstrakt åttekantet trekirke med en takrytter over midten. Kirken er delvis oppført etter tegninger til Klæbu kirke i Sør-Trøndelag fra 1790.

Kirken er lite endret siden byggetiden. Interiøret er symmetrisk med prekestolen i midtaksen foran alteret, etter forbilde av Christiansborg Slottskirke i København. Tømmerveggene stod opprinnelig umalte og ble vasket trehvit i 1978, da ble også fargene i rommet malt opp tilnærmet de opprinnelige.

Kilde: Eldal, J.C. (2002)Kirker i Norge. Med historiske forbilder. 1800-tallet. ARFO