Gravplassen er de dødes hage og et møtested for de etterlatte og andre besøkende. En møter stedets identitet og de sterke tradisjonene knyttet til gravplassen med ydmykhet. Gravplassen rommer og ivaretar verdighet for de døde og omsorg for de levende. Den inkluderer, omfavner og trøster.
Gravplassen betyr mye for mange. Den er et felles offentlig sted for gravlegging av de døde. og mange enkeltpersoner har sterk tilknytning til graver og gravsteder på gravplassen. Den har også mange viktige funksjoner i lokalsamfunnet.
For samfunnet skal gravplassen sikre en hygienisk og verdig håndtering av de døde.
Gravplassen er også et felles minnested for lokalsamfunnet.
Gravplassen skal være for alle, uavhengig av tro eller livssyn.
Den er altså livssynsåpen og gir rom for at den enkelte bringer med seg sin tro eller sitt livssyn.
Mange plasser er gravplassene samtidig et felles grønt uterom. De er grønne lunger i et grått bylandskap og kan være biologiske oaser i et intensivt dyrket jordbrukslandskap.
Historisk sett har kirke og kirkegård vært tett forbundet, og svært mange steder ligger fortsatt gravplass og kirke i tilknytning til hverandre. Gravplassen er derfor sårbar når det gjøres bygningsmessige tiltak på og ved kirken.
Utdrag fra bilaget i Gravplassen nr.4-2020 og innlegg av leder for Norsk forening for gravplasskultur.
